Amputasjon

Er ganske så lei av retards nå. Bare i dag har jeg blitt plaget av to stk. Og nå skal jeg fortelle dere (deg) om de forferdelige opplevelsene.

1. Hendelse: Jeg sto bak disken, minding my own business, da en eldre dame kom pesende inn i butikken. Det første hun gjør er å skrike at hun hadde vært på biblioteket og kopiert ting. Jeg velger, som alltid, å nikke og vise tennene mine, i håp om at hun skal tro det er et smil, mens jeg håper at min stillhet skal få henne til å gå igjen. Men nei. Hun åpner sekken sin for å vise meg det hun har kopiert, nemlig et bilde av Ozzy og Slash. Og hun har kopiert det ikke bare en, ikke bare to, men ÅTTE ganger. Og hun skal på død og liv VISE MEG ALLE! Jeg sier noe sånt som: "Øøøøh, ja. Det var jo fine bilder...?" Noe jeg så absolutt ikke burde gjort. Nå er jeg den stolte eier av et dårlig kopiert Ozzy & Slash-bilde.

Måtte dykke ned i søpla nå, men her er altså bildet:

2. Hendelse: En frådende tulling uten taleevner kommer haltende mot disken, jeg står heldigvis ved den dårligste kassa så jeg bare dytter han over til min kollega. Kunden, som da velger å drite i at INGEN kan forstå det han sier/spytter, står her i evigheter og snakker om, jah.. Si det. Kanskje danseband. De fleste med litt lave sosiale antenner liker danseband. Jeg har heldigvis klart å holde meg unna den samtalen ved å stirre intenst på dataskjermen. Helt til han hoier. Jeg ser opp. Der står han med ei utstrakt og giktbefengt hånd for å hilse på meg. Min kollega (som også er min sjef) ser på meg. Og jeg ser ikke en annen utvei enn å nølende strekke ut hånda og hilse. Hånda hans er klam. Jeg gulper litt i munnen og trekker til meg hånda. Så fort han snur seg, tørker jeg hånda på buksa og lager grimaser, kunden snur seg selvfølgelig tilbake mot meg før jeg er ferdig med dette, noe som kunne blitt flaut, hadde det ikke vært for at han er jævlig tilbakestående og mest sannsynlig tolket mitt ansiktsuttrykk feil.

Siden sjefen min sier at jeg ikke får lov til å vaske hendene mens kunden fortsatt er i butikken, så ble jeg stående der da. Med sikkel og gud vet på hånda. Nå har det trukket inn i huden. Jeg har ikke annet valg, jeg må amputere...