Status quo

Som dere sikkert vet så har jeg en "attention span" som er lik en 9-åring med ADHD. Derfor går det plutselig et par måneder mellom hvert innlegg, men jeg kan oppsummere! Jeg er dritgod på oppsummering.

Jeg har f.eks. slutta å bade i ei bøtte.

Så til den ordentlige oppsummeringa:

1. Jeg har misbrukt enorme mengder horer og narkotika.

2. Jeg har prøvd å sjekke opp noen ved å rope: "Jaså, så du har hatt deg med (navn) du!"

3. Jeg har blitt avvist av noen jeg prøvde å sjekke opp ved å rope ut deres tidligere sexpartneres navn.

4. Jeg har senket mine krav til mannfolk. (Tjukke folk er, for øyeblikket, tillatt. Så fremt de ikke for tjukke. Stygge folk er fortsatt ikke tillatt.)

5. Jeg har begynt å skrive minst 3 bøker.

6. Jeg har fått skrivesperre etter innledninga på minst 3 bøker.

7. Jeg har funnet en korrelasjon mellom senkede krav på mannfolk og økt eksentrisitet(?).

8. Jeg er fortsatt ikke ferdig med julegavene til slekta.

9. Jeg har blitt bitchslapped i trynet av ei blond dame på Familien.

10. Jeg har stått i kø.

11. Jeg har stirra intenst på posthaugen til min forrige nabo, tyrker-hora, i håp om at posten skulle åpne seg på magisk vis og avsløre innholdet.

12. Jeg har gått lei av multeyoghurt.

13. Jeg har spist minst 100 poser potetgull og forventer å dø av hjerteinfarkt hvert øyeblikk.

14. Jeg har sendt inn mobilen min til reparasjon. Igjen.

15. Jeg har antastet Jarle Bernhoft.

16. Jeg har blitt 70 år gammel.

17. Jeg har lurt Gøril til å flytte inn med meg. Ikke ennå, men snart. SNART!

18. Jeg har underholdt meg selv med fine tegninger.

19. Jeg har fått meg en bunny-suit!

20. Jeg har møtt og blitt forelska i Lissie.

21. Maya fra Montée har gjort meg tilbakestående.

WATCH OUT FOR THE BAGLADY!

Toomuchcoffeewoman

Dagen startet med at jeg tok en overdose på kaffe, så jeg ristet, ikke gikk, bort til jobb. På veien møtte jeg en gammel mann som så ganske forvirret ut, det var tydeligvis bare lureri. For han stoppet meg som for å spørre om veien, men det han sa var; "Du ser ut som ei som IKKE har lest bibelen!" mens han vifta et slags hefte i trynet mitt. Jeg valgte å bare stirre på han mens jeg veiva med henda mine i håp om at bevegelsene skulle fremprovosere et slag. Det gjorde det ikke. Heldigvis ble han distrahert av et par gutter som kom gående bak meg, så jeg kunne snike meg unna. 

Vel fremme på jobb fikk jeg beskjed om å gå opp på Øien & Indergaard for å kopiere og scanne dokumenter av ymse slag. Null problem, tenkte jeg mens jeg traska oppover nordre gate uvitende om hva som lå fremfor meg. Da jeg kom dit måtte jeg først orientere meg gjennom et virvar av ganger og skumle maskiner for å finne skranken. I skranken fikk jeg beskjed om å orientere meg tilbake der jeg kom fra og finne en Odd Arne. Så jeg lusket rundt der ei stund mens jeg ropte; "ODD ARNE!" uten å få noen som helst reaksjon. Ikke engang fra damen som på et tidspunkt sto to meter unna meg. For en service!

Etter ei stund var det noen som fortalte meg at denne Odd Arne satt i det rommet som var innerst, bortest, ytterst i det mørkeste hjørnet, bak den kjempestore trykkemaskina. Så jeg gikk dit. Inne i det rommet ble jeg møtt av ikke bare en, men TO HEITE MENN! Den første reaksjonen min var selvfølgelig å skru på svettekjertlene for å gi et godt inntrykk, for og så stamme; "Øøøøøh, er en av dere Odd-d-d-d-d Arne..?" Ja. En av de var Odd Arne. Husker ikke helt hva som skjedde videre. På et tidspunkt satt jeg på gulvet. Så løp jeg ut. Det verste er at jeg må tilbake dit i morgen for å hente kopiene. Faen.

Og til alle mødre der ute, har dere heite sønner så IKKE gi de et misvisende navn som ODD ARNE! Jeg hater dere.

Jeg hadde ingen passende bilder til dette innlegget, så jeg velger bare å klistre inn dette:

Dette er nemlig fra den dagen jeg hadde vors på badet. Alene. Ja, jeg drikker rødvin med sugerør....

Facebook

Nå har jeg akkurat slettet hundrevis av "venner" fra facebook. Bl.a. tapere jeg gikk på barne- og ungdomsskolen med og ymse facebookhorer som jeg såvidt har møtt. Deilig! Underholdningsverdien av de teite statusoppdateringene deres har sunket til null, så jeg ser ikke vitsen med å ha dere der lengre. Valgte også å slette folk som skriver på dialekt og folk med for mange særskrivingsfeil i samme slengen. Setninger som dette: " hehe eneste bukiken æ ikke e inpå når æ e dær" gjør at du fortjener å bli slettet! Du vet hvem du er...

Bare se på denne meldingsutvekslingen:

Som dere ser så svarte jeg ikke på den siste meldinga. Mest på grunn av at jeg ikke klarte å tolke hva det sto der. Men også ganske mye på grunn av at jeg hater småprat med folk som ikke interesserer meg. Dette er forøvrig samme person som over. Kan ikke fatte og begripe at denne personen får lov til å jobbe på en skole. 

Så til alle dere jeg har slettet; "Good riddance!"

Ja, jeg hytter med neven til deg! 

Pandababy

I lange tider har jeg ønsket meg en pandababy. Og for et par uker siden fikk jeg en av min flotte romkamerat! Dog i bamseform. Men det er kanskje like greit, tror ikke Pandababy hadde levd lenge om han hadde vært levende. Pandababy og jeg har allerede fått et flott forhold. Tror faktisk han er den eneste som elsker meg. Og mamma da, men hun har ikke noe valg og telles derfor ikke. Dette er forresten mamma, hun er ikke helt normal:

Åh! Jeg glemte nesten Hans Rotmo! Han elsker meg, som bildet helt tydelig viser. (u)heldigvis ble dette bildet tatt etter ca. 8 timer med gratis alkohol på releasefesten til Vårres Jul 2, noe som kan forklare det faktum at jeg var helt klar over at bildet ble tatt, men tydeligvis ikke klarte å se i riktig retning. Ser også at jeg har drukket så mye at jeg har fått slaglignende symptomer i trynet. Takk til Universal Music som sponset den kvelden!

Åh, Pandababy, du er den eneste for meg! Burde Pandababy ha et navn kanskje? Eller holder det med Pandababy? Hah! Hva er det jeg driver med? Er jo INGEN som gidder å kommentere uansett. Horunger.

Frihelg

Frihelg er både det beste og det verste jeg vet om. Frihelg er bra fordi jeg slipper å jobbe, og derfor slipper jeg også å prate med min splitter nye stalker, den egyptiske "fotografen". Det dårlige er at jeg ikke har noe liv, og at jeg egentlig ikke har lyst på et heller. 

I går ble jeg bedt med på filmkveld, noe som hadde vært ganske ok hadde det ikke vært for at filmkvelden involverte ukjente mennesker. Derfor sleit jeg litt med å bestemme meg, måtte lage ei liste. Slik så den ut:  

Som du muligens skjønner så dro jeg ikke på filmkveld. I stedet ble jeg sittende hjemme og glo. Og drikke vin. Til slutt bestemte jeg meg for å dra ut en liten tur. Det var minst like fælt som jeg hadde forutsett. Pair-a-dice var full av irriterende mennesker og en ape (les: han ene i 22), så jeg gulpet i meg et glass vin og dro hjem. Vel hjemme så bestemte jeg meg for å ta bilder av meg selv. Må jo ha en hobby.

Ble vekket i sekstiden av at min romkamerat kom hjem fra hybelfylla. Det er helgas høydepunkt hittil. Fikk heldigvis ikke sove igjen etter det, så nå har jeg snart sett en hel sesong av Eureka. Jeg liker Eureka. 

La nettopp merke til at Supermann pønsker på noe, den sniken. 

..

Jeg føler meg overvåket....

Kjære Jens..

..kan du være så snill og innføre en lov som gjør det lovlig å drepe dumme og/eller irriterende mennesker? Jeg hadde også satt pris på et slags Apartheid. Hva om vi flytter alle de tilbakestående, dumme, irriterende, trege o.l. til Grønland? Altså øya, ikke bydelen i Oslo. Apropos den bydelen, du kan egentlig også flytte den til Grønland i samme slengen, innbyggere og alt. På den måten slipper jeg å drepe så fryktelig mange etter du har innført den første loven jeg spurte om. Er jo sikkert ganske slitsomt å drepe.

Grunnen til dagens hat mot slike mennesker oppsto under min daglige tur på Bunnpris for å kjøpe multeyoghurt før jobb. Jeg er, som de fleste vet, relativt utålmodig, så jeg blir ganske aggressiv av kø. Men i dag var det bare én person før meg, og det var ganske greit, kjente jeg. Helt til den personen var ferdig... Det som skjedde var at gamla i kassa tok etter yoghurten min da ei lita røy kom valsende inn i butikken og stilte seg FORAN meg i kassa. Jeg ventet i spenning på at kassegamla skulle si noe sånt som; "Hei du, her er det køkultur, så still deg bakerst i køa, (di skitne merr)". Men neida! Kassegamla lot henne bare gjøre det. Ikke nok med det, røya gadd ikke engang å trykke på den thingamajiggen man må trykke på for å kjøpe røyk selv engang. OG (du trodde kanskje det var over nå, hæ?) for å toppe det hele, så ba røya kassegamla om å hente røyken for henne OG kassegamla går med på det. DET ER FOR FAEN IKKE RAKETTFORSKNING, DU KLARER Å GÅ TIL DEN FORBANNA AUTOMATEN, SKANNE LAPPEN DIN, BØYE DEG NED OG PLUKKE OPP RØYKEN DIN SELV! Hvorfor skal jeg sløse bort min tid for at du skal slippe å bevege den KOLS-befengte kroppen to meter?

Så nå hater jeg både hu gamla i kassa og snikedamen. Intenst. Til og med den vandrende grisen med rullekofferten jeg så rett etterpå fikk meg ikke blid igjen. Og jeg blir som oftest fryktelig underholdt av sånne.

Slik så hun ut. Rullekoffert og alt.

Så til slutt, jeg er ikke en person som liker å skape scener, så jeg blir bare stående og ulme, mumle og banne under slike episoder. Det viktige her er å gjøre det akkurat høyt nok til at de hører deg. På den måten blir det bare en scene om den du mumlefornærmer er en dramatisk person.

Hobbytannlege

Ting jeg aldri trodde jeg ble nødt til å si til en kunde: 

"Nei, din frådende tulling, jeg kommer ikke til å åpne munnen min for at du skal få se om jeg har hull i tennene eller ikke."

Mer er det ikke å si om den saken.

 

Berghof: The collective

Jeg fikk nettopp vite at Jarle Bernhoft skal spille på Samfundet i februar. SAMFUNDET! Pokker. Forrige gang jeg var på konsert på Samfundet drepte jeg nesten en flokk middelaldrende damer. Middelaldrende damer er noen av de verste menneskene som finnes her i verden. Hadde heller flyttet inn i kollektiv med Hitler og Bono enn å måtte tilbringe én time sammen med en gjeng fulle og heslige damer på 40+. Greit, jeg overdriver litt med Bono, men Hitler, derimot, han foretrekker jeg fremfor de damene. Uansett, det jeg skulle frem til er at de bråker. Mye. Og uansett hvor ofte jeg kjører albuen min i nyrene deres, så holder de ikke kjeft. Skjønner de ikke at folk flest drar på konsert for å høre musikken..?

Se, Hitler liker heller ikke de middelaldrende damene som drar på konsert for å skravle, hoie og ha konkurranser om hvem som ler høyest og mest skingrende. Han liker de faktisk så lite at han dobbelhytter mot de, som det kalles på folkemunne.

Men Jarle liker jeg! Vurderer faktisk å gi han et lite opphold i gisselkjelleren min. Og med et lite opphold, så mener jeg egentlig et langt.

Her hadde jeg nettopp prøvd å lokke han ned i sekken min, men i all oppstanden så kom jeg til skade for å bruke dverglokkeropene mine i stedet for de for vanlige mennesker. ("Koooooomme da, dvergen! Vil du ha sjokolaaaaaaaade, dvergen? Åh, jeg lover at det ligger masse sjokolade i bunnen av sekken min, bare se...") Som alle vet fungerer dverglokking dessverre kun på dverger (og barn).

Hitler & me, just chillin'...

Onkel Sikkerhet

I dag har jeg fått kjekke tips fra den lettere alkoholiserte Onkel Sikkerhet. Onkel Sikkerhet sier: Om det skulle oppstå brann, kvel deg selv i 10 sekunder før du roper "ALARM!"

I helga hadde jeg fri! Hurra! Hvis man ser bort i fra de to timene jeg måtte jobbe på lørdag på grunn av minikonserten med Rest Of My Life. Heldigvis er de relativt fine å se/høre på, så det får veie opp for at jeg faktisk måtte gå ut av leiligheten. På en fridag. Det er det verste jeg vet.

Apropos leilighet! Jeg må flytte snart. Trenger derfor en bolig, en flott en. Med hems. Jeg liker hems. Noen som har en sånn? Vil gjerne at den skal være gratis. Jeg trenger også noen som kan flytte for meg da jeg ikke har trent på 10 år og derfor er litt hemmet på løftefronten. Er litt hemmet på andre fronter også, men det kan vi snakke om senere.

Ett døgn i mine sko

For at dere, som mest sannsynlig ikke vet hvem jeg er, skal få et lite innblikk i min spennende hverdag.

Jeg starter dagen med å våkne skrikende og kavende i senga. Som oftest mellom klokken sju og ti engang.

Så går turen til badet, i blant dusjer jeg. Badet er et fint sted. Badet er det eneste rommet i leiligheten som er varmt døgnet rundt på vinteren. Her har jeg tilbragt mye tid. Som.f.eks. da jeg kom hjem fra min 3-dagers juleferie og oppdaget at panelovnen suger, leiligheten holdt nemlig hele TO grader. Da satt jeg på badet i tre timer og drakk vin. Alene. Men så dro jeg ut. Der var det også kaldt og glatt. Jeg datt. Flere ganger. Praiet en tilfeldig gutt som sto og venta på bussen for å tvinge han til å følge meg inn på et utested. Dette for å lure vakta til å tro at jeg faktisk klarte å gå på egenhånd (noe jeg så absolutt ikke gjorde). Vakten ble lurt, på tross av mitt fårete smil og mine snødekte og skitne klær. Dumme vakt. Dagen etter, da jeg våknet i fosterstilling foran vifteovnen på stua, vurderte jeg å drepe den dumme vakten. But I digress..

Etter dette sitter jeg på stua og glor på ymse ting på TVen, som f.eks. Bargain Hunt. Blir underlig engasjert av det programmet. Drikker også kaffe. Masse kaffe. Jeg elsker min Phillips Senseo, selv om den begynner å bli gammel og sliten nå.

Så drar jeg på jobb. Der er det som oftest kjedelig.

I blant blir jeg distrahert av at det kommer varer av ymse slag.

Jeg hater Kristian Valen.

Jan Werner døde på bursdagen min. Det var en fin gave.

Etter jobb kommer jeg hjem. Til dette:

Fortsettelse følger...

Ha dåkker no tjæææææænce?

Nei. Gå og dø, tjukke mann i termodress.

Ah! Siden sist:
-Har jeg fått tilbake min vakre mobil.
-Har jeg spist ca. 14 multeyoghurter. Omnomnom!

 

Nå var det noen som nevnte Anne Frank igjen, selv om jeg gang på gang har sagt at jeg ikke vil høre det navnet. Jeg hater nemlig Anne Frank. Jeg skulle ønske at hun: 

1) Var litt mer som Helen Keller (da kunne hun ikke ha skrevet dagbok)

Eller:

2) Mista begge armene i en slags freaky papirkuttulykke. Jeg hadde betalt mange penger for å ha sett henne gnåle i dagboka si uten hender. Hah!

Det får være nok om Anne Frank for nå, kjenner jeg blir over middels aggressiv bare av å skrive om det, og man kan vel ikke være aggressiv når man er på jobb, hæ?

Supermann!

I mangel av ordentlige hobbyer har jeg valgt å starte en lek, "Hvor er supermann?". Leken er egentlig slående lik den forrige jeg dreiv med, "Zorbas!". "Zorbas!" gikk ut på å gjemme visittkortene til Oslorestauranten, Zorbas, på ymse steder i leiligheten, rope ZORBAS! når man fant visittkortet, for så å gjemme det igjen. Må spilles med minst en annen person. "Hvor er supermann?" er fryktelig likt, men her må man gjerne stille opp Supermann i ymse positurer, gjerne så fornedrende som mulig, som f.eks. på bildene under.

Takk til Torbjønn som ga meg den flotte dukka i julegave!


Nå venter jeg egentlig bare på å bli ferdig på jobb, slik at jeg kan gå hjem og gjøre.. Ingenting. 25 minutter igjen.

Kommandør Efalin & Ninjatroppen!

Arne Treholt er AWESOME! Etter å ha sett Kommandør Treholt & Ninjatroppen så har jeg valgt å bytte ut den informasjonen om Arne Treholt som jeg allerede hadde i hodet med det fra filmen. Jeg har også bestemt meg for å begynne med kampsport, slik at jeg også kan bli ninja! Hah. Nå lyver jeg. Jeg er jo altfor lat til å gjøre noe som helst. Er faktisk så lat at jeg valgte å slutte med snus i stedet for å gå helt bort til 7-11 og kjøpe en ny pakke 1.nyttårsdag. 1.nyttårsdag er nemlig den eneste dagen i året at bunnprisen min har stengt.

I stad fant jeg ut at jeg hadde gått rundt med masse doc halslinser klistra fast til genseren min. Tror ikke det er noe håp for meg. I alle fall ikke når jeg tenker på hvor lenge det er siden jeg sist spiste doc. Jeg krysser egentlig fingrene for at det er noen som har kastet de på meg for å sabotere min awesomeness. Åh, hadde jeg bare vært ninja! Da skulle jeg ha karatechoppa den jævelen så hardt at han/hun hadde blitt tilbakestående.

Hadde det ikke vært for at mobilen min er til reparasjon nå (forbanna android-hore!), så skulle jeg lagt ut masse actionshots av meg som sniker rundt på gata og karatechopper tilfeldige mennesker. Dessverre så har jeg nå bare en mobil fra forrige århundre, og jeg har mista laderen til kameraet mitt. Så dere må nok bare forestille dere det. Åh. Nei! Dere må forestille dere at jeg har like mye skills som Arne og at jeg derfor popper opp midt i gata i en sky av røyk, og så karatechopper folk. Dette er veldig viktig, vi kan jo ikke ha noe av at dere forestiller meg som dårligere enn jeg er.

Dette er meg:

Sauen er deg.

Amputasjon

Er ganske så lei av retards nå. Bare i dag har jeg blitt plaget av to stk. Og nå skal jeg fortelle dere (deg) om de forferdelige opplevelsene.

1. Hendelse: Jeg sto bak disken, minding my own business, da en eldre dame kom pesende inn i butikken. Det første hun gjør er å skrike at hun hadde vært på biblioteket og kopiert ting. Jeg velger, som alltid, å nikke og vise tennene mine, i håp om at hun skal tro det er et smil, mens jeg håper at min stillhet skal få henne til å gå igjen. Men nei. Hun åpner sekken sin for å vise meg det hun har kopiert, nemlig et bilde av Ozzy og Slash. Og hun har kopiert det ikke bare en, ikke bare to, men ÅTTE ganger. Og hun skal på død og liv VISE MEG ALLE! Jeg sier noe sånt som: "Øøøøh, ja. Det var jo fine bilder...?" Noe jeg så absolutt ikke burde gjort. Nå er jeg den stolte eier av et dårlig kopiert Ozzy & Slash-bilde.

Måtte dykke ned i søpla nå, men her er altså bildet:

2. Hendelse: En frådende tulling uten taleevner kommer haltende mot disken, jeg står heldigvis ved den dårligste kassa så jeg bare dytter han over til min kollega. Kunden, som da velger å drite i at INGEN kan forstå det han sier/spytter, står her i evigheter og snakker om, jah.. Si det. Kanskje danseband. De fleste med litt lave sosiale antenner liker danseband. Jeg har heldigvis klart å holde meg unna den samtalen ved å stirre intenst på dataskjermen. Helt til han hoier. Jeg ser opp. Der står han med ei utstrakt og giktbefengt hånd for å hilse på meg. Min kollega (som også er min sjef) ser på meg. Og jeg ser ikke en annen utvei enn å nølende strekke ut hånda og hilse. Hånda hans er klam. Jeg gulper litt i munnen og trekker til meg hånda. Så fort han snur seg, tørker jeg hånda på buksa og lager grimaser, kunden snur seg selvfølgelig tilbake mot meg før jeg er ferdig med dette, noe som kunne blitt flaut, hadde det ikke vært for at han er jævlig tilbakestående og mest sannsynlig tolket mitt ansiktsuttrykk feil.

Siden sjefen min sier at jeg ikke får lov til å vaske hendene mens kunden fortsatt er i butikken, så ble jeg stående der da. Med sikkel og gud vet på hånda. Nå har det trukket inn i huden. Jeg har ikke annet valg, jeg må amputere...

Kjedsomhet..

I dag har jeg kjedet meg så mye på jobb at jeg tenkte: "Blogg? Why not?". Så her er vi da. Men da jeg skulle begynne å skrive så hadde jeg plutselig ikke noe på hjertet lengre. Derfor velger jeg å bruke mitt første innlegg på å vise dere husdyret vårt, Marwin.

Dette er altså etter make-overen jeg måtte gi han etter hans uheldige møte med knyttneven til min mentalt ustabile romkamerat, John. Noen andre som har lyst på en make-over, kanskje?